Siste tiden og oppsummering

Etter en unødvendig lang reise, med forsinket buss, fly OG tog, kom jeg meg trygt hjem til Norge.

Det ble lite blogging den siste tiden, men jeg tok litt bilder her og der.

Et ekte stråtak, helt på ordentlig!?


Noe av det mest fancy vi gjorde under oppholdet. LED-stripe under kanten av marmor-toppene.

...Mens noe av det verste jeg måtte gjøre var og løpe rundt disse uten å kunne ta med, kjøpe eller høre på noen av platene..

Som en håndtverker fra Skandinavia, ble jeg utnevnt som IKEA-ekspert.. Det ble ikke så verst

Det er klart at hvis det går galt, så er ikke hjelpen langt unna...

...Og i aller verste fall..

Det var ikke alltid like lett å vite hvor man skulle..

...Men man kunne alltid stole på "Gruva" når det gjaldt godt selskap, godt drikke og god musikksmak.

 

Det var godt å se venner og kjente igjen, men jeg savner Bournemouth allerede.

Første helligdagen

Igår var det Bonfire Night.

Også kjent som Fireworks Night, Guy Fawkes Night, eller rett og slett 5. November. Dette er for å minnes dagen hvor en gruppe katolikker, ledet av Robert Catesby, prøvde å sprenge det britiske parliamentet, og feilet. Målet deres var å ta livet av Kong James I, og gjeninnføre et katolsk monarki.

Dette minnes med fyrverkeri og bål (derav "Bonfire Night") og har vært tradisjon helt siden angrepet feilet, i 1605.

Ellers så har jeg fått jobbe med trevegger for første gang i England.

Rart at det som er en selvfølgelig standard et sted er så sjeldent et annet sted..

Man blir liksom litt takknemlig for det man har

Første slektningen

Rent jobbmessig har det vært mer av det samme... Rørleggerne hakker på snekkerne, snekkerne hakker på elektrikkerne og elektrikkerne hakker på rørleggerne. Så ler de av hverandre og drar på pub sammen. 



I en høyst uoffisiell kåring, ga den ene maleren meg prisen for arbeidsplassens kuleste hammer.

Fikk ikke medalje en gang..

 

Det største prosjektet vi har hatt siden jeg kom hit begynner å bli ferdig. Eierene håper å flytte inn på tirsdag, og vi håper de ikke legger til flere stikkontakter og downlights.. Ulempen med murvegger er at vi må skjære ut kanaler i veggen for å lage at representabelt produkt. Da må bygningsarbeiderne tette igjen, og malerene på male rommet på nytt. Mye ekstra arbeid med andre ord.



Stikkontakt fra et tidligere innlegg. Her mangler det bare et strøk maling, og nytt teppe.

 

Forrige helg kom pappa på besøk! Det var godt å se noen hjemmefra igjen. Også artig å vise frem Bournemouth...



...Ja, og ølet da.

 

Det er tydelig at jeg begynner å bli kjent igjen rundt om kring.. Den siste uka har jeg fått tildelt 3 øl, 2 glass hvitvin og en kebab, bare for å visstnok være en ålreit fyr.. Hadde det vært så lett i Norge, hadde jeg aldri dratt hjemmefra.



Jeg har også vært "modell" 2 ganger på en dag.. En gang i frisørsalong (a.k.a. gratis hårklipp) også lagde en av jentene den her..

 

Ja men, nei men, joa.. Det ser lyst ut

Første besøket

Nå har første besøket kommet og dratt. Pål fra Internasjonalt Servicekontor tok med seg lærlingen sin, Kristine, noen rådgivere og en journalist fra FriFagbevegelse. Ingen jeg kjente så godt fra før, men det var godt å snakke med noen som har riktig dialekt igjen. Dessuten fikk jeg jo muligheten til å bli kjendis


Jeg og sjefen, David Lewis. Foto: Leif Martin Kirknes

Hele artikkelen 

(Det begynner å bli vanskelig å finne ting å skrive. Da er det godt at noen kommer å gjør det for meg)

 

Ellers går ting som vanlig her. Det er gøy å se at alle jobbene jeg har fått være med på begynner å ta form.

 

 

Første måneden

I går kveld ble jeg fortalt at det var en måned siden vi kom, og etter å ha regnet på det litt, har det vist seg å stemme.

Denne uka har jeg jobbet litt mer selvstendig, og det har stort sett godt veldig bra. Det største problemet jeg har hatt er å slisse inn et spor i mursteiner uten å ødelegge gipsplaten som ligger utenpå, men det gikk bedre og bedre for hver gang.



Her er kabelen lagt i rør, slisset inn i murveggen, og ført løst under gulvet til neste punkt

Mangler bare at bygningsarbeiderene tetter igjen med gips
 



Dette skal bli kjøkken. Kabelen på veggen blir skjult bak innredningen, og resten blir skjult inne i veggen.

 

Ellers har det ikke skjedd så mye nytt denne uka, men det har vært generelt god stemning hele tiden.

Første arbeidsuke

Da har det altså gått en uke siden jeg begynte å jobbe.. tiden flyr!

Vi har stort sett drevet på et renoveringsoppdrag. Det jeg reagerte mest på er at og banke kabelen på veggen (som i Norge er standard prosedyre på ferdige bygg) var aller siste utvei. Derfor har jeg brukt mye tid på å slå ut en kanal i murveggen som kabelen skal ligge i, også blir det tettet igjen sånn at man ikke ser at det har vært noen der. På en måte, veldig pent. På en annen måte, veldig tungvindt. 

Jeg har også brukt en del tid på å trekke kabelene under gulvet. Også rart, men ikke fullt så hardt arbeid som førstnevnte arbeidsmåte..



Jeg la også merke til at N-fasen ikke går gjennom sikringene, dvs. at de står på konstant, med mindre hovedbryteren slår ut. Dessuten har de fordelt sikringene anderledes. Der nordmenn har "Stue", "Kjøkken", "Bad", etc. har engelskmennene "Stikk 1. etg", "Lys 1. etg", "Stikk 2. etg" etc.

Under oppholdet her har det vært mer festing enn jeg turte å håpe på, men det roet seg (heldigvis) ned etter at vi begynte å jobbe.. 



Ble pent nødt til å kjøpe ukulele

Det er vel stort sett alt som har skjedd denne uka, annet enn karaoke-kvelden som egentlig ikke bør snakkes om

Ellers er alt bra

 

Første møtet

Denne uka fikk jeg møte arbeidsgiveren min for første gang. Han heter Dave Lewis og driver en enmannsbedrift. Slik jeg har forstått det, så er han innom litt av hvert i elektrikkerfaget, men jobber for tiden mest i boliger rundt omkring i østkanten av Bournemouth (Boscombe, Southbourne, Christchurch, etc.) 

Den største forskjellen tror jeg er arbeidstiden (08:15-17:00). Jeg får sovet lenger om morgenen, men så er arbeidsdagen en time lenger. Jeg tror ikke det blir igjen så mye tid til pub-runder på ettermiddagen, som ved nærmere ettertanke, kanskje er for det beste. Til gjengjeld så slipper jeg å kjøre noe sted, da han kommer å plukker meg opp der jeg bor.

Nå er vi ferdige på skolen. Litt leit, da det var både lærerikt og artig på en gang. Samtidig så er jeg spent på hvordan det blir å jobbe. På fredag tok alle lærerene seg tid til å si farvel og lykke til videre. Vi fikk også et diplom, hvor det sto hvilket nivå vi hadde studert på, hvor lenge og prosentandel av timene vi hadde deltatt i. Yours truly, hadde selvfølgelig 100% i C2 klassen, som visstnok var den beste. #humblebrag

Det har blitt en tradisjon på skolen, at noen elever og lærere drar ned på en lokal pub når fredagen er over. Jeg har blitt med dit begge ukene jeg har vært her, og jeg anbefaler det sterkt til de som skal på samme type reise senere. Man får snakke med folk i forskjellige språk-nivåer, men i en helt annen setting enn man har på skolen. God stemning, godt øl, og gode tider. Jeg fikk streng beskjed når jeg dro; "Don't be a stranger. We're here every friday", så du skal ikke se bort ifra at jeg drar dit igjen.

Det ble lite bilder, men hvis du ser for deg 7 nordmenn og billig ølservering fra 8:00 til 03:00, så vet du omtrent hvordan uka har vært.

Til tross... Fortsatt ikke skremt

Første uka

Nå har vi vært her i en uke. Utafor skolen så har vi stort sett gått rundt og funnet mat, (masse) drikke og sett på ting. Rett og slett utforsket byen.

Skoledagen varer fra 9:30 til 17:00. Vi har fått to morgen timer i uka, som vil si at vi har tre dager hvor vi ikke trenger og møte opp før 13:30. Morgentimen er delt i to, og den er for å forberede oss til BULATS. Vi kan velge selv om vi vil ta prøva, men vi må fortsatt være med i timen.

Lærerene er blandt de artigste folkene jeg har møtt innenfor en 10 mils-radius av en skole. Vi lærer ved å snakke og prøve å forstå hverandre. Hvis det er noe vi ikke forstår, så må vi spørre og prøve å forklare på engelsk. Oversettere er ikke lov, da vi helst skal glemme at vi ikke er engelskmenn.

Vi har sett at i England er det ikke uvanlig å gå ut for å ta en øl, før man kjører hjem etter jobb. Forståelig, siden det finnes vanvittig mye godt øl å drikke, og mange fine steder å drikke det på. Vi har også kastet oss på denne trenden, men siden vi ikke kjører så trenger vi ikke stoppe på én.

 

London Pride har vist seg å være en personlig favoritt.

Bilde mangler da glasset som regel er tomt før kameraet kommer fram.


Noen gjør det ganske vanskelig å snike seg inn om kvelden

På lørdag tok Samantha oss med til Christchurch, for å vise oss litt rundt der. Bournemouth ble grunnlagt når de rike innbyggerene av Christchurch og Poole møttes på midten, og lagde sitt eget sted der. Sam viste oss en "ducking stool". Stoler hvor de bandt fast hekser og la dem under vann.


Ruiner av et slott som var bygd opp av vikinger.

Christchurch hadde visst også veldig god te og scones, men vi fant ikke te, og de var tom for scones. Ellers er alt vel, og jeg føler meg klar til en uke til.

Første inntrykk

Etter en kort reise (2 timer på fly også 2 timer i buss, som i grunn føltes veldig langt) så kom vi oss til Bournemouth.

Vertsmora mi, Debbie, kom og hentet meg på busstasjonen. Hun virket som en veldig hyggelig og sprudlende person. Et inntrykk som har vist seg å stemme. Jeg skal bo i Southbourne, som er omtrent 20 minutter med buss ifra Bournemouth sentrum.



 

Godt å se at mitt folkeslag også er velkomne i den lokale kirka

 

Debbie har et par regler. Bla. å holde gulvet ryddig, og ikke bråke så mye hvis man kommer hjem sent. Ellers så kan hun vaske gulv, klær, og sette ut frokost om morgenen. Jeg syntes det høres rimelig ut, men jeg kan jo selvfølgelig ikke love noen av delene.
 

På søndag dro vi inn til Bournemouth Square. Der viste Samantha, som er ansvarlig for oss, hvor skolen er og hvordan vi kommer oss til og fra. Etterpå gikk alle nordmennene rundt og kjøpte inn det vi trengte, før vi satte oss ned og tok noen drinker. Ikke noe jeg vanligvis gjør kvelden før jeg skal opp på skole/jobb, men så er det jo ikke en helt vanlig kveld heller. Ikke enda i alle fall.


Vi møtte et titalls ekorn på tur gjennom parken ved Bournemouth Square.

Fun fact: Ikke alle ekorn er like fotogene

I skrivende stund har jeg fullført én skoledag. Jeg synes det er et bra opplegg, da de er mer opptatt av at vi skal kunne kommunisere med hverandre enn at vi skal kunne klassifisere alle ordene i ordboka.

Jeg er fortsatt ikke helt avskrekket, men det er jo lenge igjen enda.

Introduksjon

Jeg heter Sander Alnes, er 21 år og har igjen ca. 6 måneder som lærling i elektrikerfaget.

Hjembygda mi er Fåberg, som er like ved Lillehammer.

Folk har kategorisert meg som mye rart opp igjennom. Både som en høylytt idiot og som et sjenert geni. Egoist, pessimist, gratist, pasifist, gradvis ukonsis, gitarist og lystturist har også blitt slengt etter meg.

En ting jeg aldri har blitt kalt, er en blogger. Aldri helt sett poenget med blogging, og jeg har heller aldri hatt noe interessant å blogge om før nå.

Nå har det seg sånn at jeg skal dra til Bournemouth i England og jobbe der som elektrikerlærling i 3 måneder. Det er også seks andre som skal reise. De blir de eneste norsktalende som jeg kommer til å kunne ha kontakt med, utenom telefon, internett og evt. besøkende.

Vi skal bo hver for oss i seks forskjellige vertsfamilier. Det blir spennende å se hvordan familien "min" blir. Jeg har fått navn og e-post til vertsmoren, så jeg kommer nok til å sende noen mailer dit, bare så jeg vet hvem de er.

Grunnen til at jeg ville dra ut er fordi jeg er ganske interessert i fremmed kultur. Når det kommer til England så er jeg veldig glad i musikk, komedie og øl. Helst samtidig.

 

Denne bloggen er dedikert til de som tenker å dra ut selv, eller de som er interessert i hva en sånn tur kan innebære

Les mer i arkivet » Desember 2016 » November 2016 » Oktober 2016
hits